Bygningsenergidirektivet
EUs bygningsenergidirektiv (2002/91/EF) er utgangspunktet for det norske regelverket for energimerking av bygninger og boliger, og energivurdering av tekniske anlegg. Direktivet krever også at det skal stilles minimumskrav til energitilstanden i nye bygninger.
Direktivet ble vedtatt i 2003 og gjennomføres i de fleste europeiske land, dog med nasjonale forskjeller.
Innen EU er det satt ambisiøse mål for å redusere energibruk og klimagassutslipp fra bygningssektoren. Bygningsenergidirektivet er et viktig virkemiddel i denne politikken. Som et supplement til direktivet har EU-kommisjonen tatt i bruk flere virkemidler:
• Støtte og mandat til den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN)
• Støtte til internasjonale SAVE-prosjekter for å vinne erfaringer, herunder Concerted Action hvor landene møtes for utveksle erfaringer fra gjennomføring av direktivet i de enkelte land.
• Etablert BUILD UP (http://www.buildup.eu/) som nettportal for nye energiløsninger i bygninger Direktivet skulle vært gjennomført pr. januar 2006.
Det var ingen som klarte denne fristen, men alle landene er godt i gang med å vinne praktiske erfaringer. EU har vedtatt en revisjon av bygningsenergidirektivet (2010/31/EU), og dette vil stille strengere krav til myndighetenes politikk på området.
Direktivet pålegger medlemslandene å iverksette konkrete virkemidler for å stimulere til energieffektivitet i bygningssektoren. Det er likevel mye som er overlatt til den enkelte nasjon, basert på klima, byggeskikk og etablerte virkemidler.
Ansvaret for direktivets gjennomføring i Norge ligger i Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. NVE og Direktoratet for byggkvalitet har fått delegert ansvar for utformingen av de praktiske ordningene.
Hovedinnholdet i direktivet er:
• Metode for å beregne bygningers energitilstand (energiytelse)
• Minimumskrav til nye og renoverte bygningers energitilstand (jf. energikravene i TEK)
• Energimerking av bygninger
• Energivurdering av kjelanlegg og klimaanlegg