Ofte stilte spørsmål - yrkesbygg

Spørsmål og svar om energimerking av yrkesbygg

1. 1. - Hvorfor må yrkesbygg energimerkes av en ekspert?

De fleste yrkesbygg er mer komplisert sammensatt og mer krevende å finne data for enn for boliger. I mange tilfeller vil det også være viktig å kjenne til standarden NS 3031 - som kan være vanskelig å forstå for folk uten teknisk bakgrunn . Vi har derfor satt kompetansekrav for merking av yrkesbygg. Dersom eieren selv har den nødvendig kompetansen, kan han selv gjennomføre merkingen.

2. 2. - Hvem regnes som en ekspert?

Den som tilfredsstiller de kompetansekravene som er stilt i forskriften (jf. Energimerking ved eksperter) er ekspert. Det er ulike kompetansekrav for merking av yrkesbygg, nye boliger og energivurdering av tekniske anlegg som kjeler, varmeanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg. Du krysser av for om du tilfredstiller kompetansekravene eller ikke, rett etter at du har logget deg på energimerkesystemet.

3. 3. - Når blir det obligatorisk å energimerke yrkesbygg?

Fra 1. juli 2010 skal alle yrkesbygg over 50 kvm (BRA) være energimerket ved utleie og salg (og nybygg). For store yrkesbygg (1000 kvm samlet BRA) gjelder i tillegg kravet om at gyldig attest skal foreligge uavhengig av salg og utleie.

4. 4. - Hvilke beregningsverktøy ut over NVEs eget verktøy er gyldige?

Beregninger kan skje med eksterne beregningsverktøy forutsatt at disse regner i henhold til NS 3031 og er validert i henhold til kravene i denne standarden. Dette må leverandøren kunne dokumentere og NVE har ikke noen godkjenningsordning for disse verktøyene. For at energiattesten kan utstedes må verktøyene også kunne overføre beregningsresultatene i en XML-fil slik NVE har spesifisert. Per i dag er det 3-4 leverandører som tilbyr slike systemer.

5. 5. - Hvorfor skal energiattesten henges opp synlig for besøkende?

Kravet er at attesten - eller et sammendrag av denne - er synlig for brukerne av bygningen, slik at brukerne kan danne seg et bilde av bygningens energikvaliteter. Det er derfor naturlig at den henges i resepsjonsområdet, der det finnes. Energiattesten sier først og fremst noe om bygningskroppen, isolasjon, vinduer osv. og de tekniske anleggene, men mindre om hvor energieffektivt bygningen drives og brukes. Slik driftsinformasjon, f.eks. resultater fra energioppfølgingssystemer, kan være naturlig å vise frem i tillegg til energiattesten.

6. 6. - Hvor lenge er attesten gyldig?

Energiattesten er gyldig i 10 år. Dersom det gjøres endringer og forbedringer på bygningen som kan påvirke energimerket, skal merkingen gjennomføres på nytt, slik at energiattesten representerer bygningen slik den faktisk er.

7. 7. - Hva betyr energikarakteren?

Energikarakteren gir bygningen en karakter fra A til G etter beregnet levert energi, under normalisert bruk. Bygninger med A eller B er bygget med bedre energistandard enn gjeldende forskriftskrav og/eller har et oppvarmingssystem basert på solenergi eller varmepumpe. De fleste eksisterende bygninger har en lavere energistandard, og vil få en karakter i den nedre enden av skalaen (E-G).

8. 8. - Hva gjør jeg med lista over tiltak som står i energiattesten?

Lista over tiltak er anbefalinger fra eksperten over hva du bør vurdere. Tiltakene anses å være lønnsomme. Det er du selv som må vurdere hva som skal følges opp videre. Det vil uansett være lurt å ta anbefalingene med i planleggingen av kommende drifts- og investeringstiltak.

9. 9. - Hvordan energimerker jeg et stort og sammensatt yrkesbygg?

Forutsatt at bygningen har felles varmeanlegg og kan anses å tilhøre en og samme bygningskategori, så kan det merkes som helhet. I bygninger med separate varmeanlegg skal delene merkes hver for seg. Dessuten må hver bygningskategori merkes for seg. F.eks. kan det bety at en etasje med forretninger merkes for seg som forretningsbygg, to etasjer med kontorer merkes som kontorbygg og to etasjer med boliger skal uansett merkes bolig for bolig. I noen tilfeller kan det være tvil om det er snakk om en eller flere bygninger. Det blir da opp til ekspertens skjønn å finne en hensiktsmessig oppdeling.

10. 10. - Hvordan logger jeg meg på energimerkesystemet?

Du logger deg inn i www.energimerking.no ved å velge "Logg inn: Altinn" eller "Logg inn: ID-porten/MinID". I Altinn må du ha en rolle eller rettighet til energimerking for en virksomhet for å kunne logge inn i energimerkesystemet og arbeide på vegne av virksomheten. Du kan også logge på gjennom ID-porten/MinID og enten søke opp den aktuelle bygningen eller registrere adresseinformasjon for bygningen i energimerkesystemet. Du får på alle disse måtene en full og gyldig energiattest klar til bruk. Energiattester for bygninger som ikke er verifisert fra Matrikkelen og ikke er registrert "på vegne av eier", vil i NVEs database være knyttet til den personen som står for registreringen, men kan likevel alltid søkes opp fra siden Eiendommer.

11. 11. - Hvorfor må jeg få energivurdering av kjel-, varme- og klimaanlegg?

For at slike anlegg skal kunne virke etter forutsetningene, så kreves det vedlikehold og service og kanskje endringer. Uten slikt ettersyn vil de fleste anlegg være mindre energieffektive enn det som er normalt. Energivurderingen er først og fremst et middel til å sikre at slike anlegg får et minimum av tilsyn og anbefalinger om tiltak. Rapporten fra energivurderingen er først og fremst for eieren og de hun bruker i driften av anlegget.

12. 12. - Hvor ofte skal anleggene energivurderes?

Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal gjennomføres hvert fjerde år. For kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 100 kW skal vurderingen gjennomføres hvert andre år. For varmeanlegg er det snakk om en engangsvurdering innen ett år etter at anlegget har fått en alder på 15 år.

13. 13. - Hvilke anlegg skal energivurderes?

Kjeler: Anlegg som er fyrt med fossilt brensel og har nominell effekt høyere enn 20 kW.
Varmeanlegg: Anlegg med en kjel som er fyrt med fossilt brensel, har nominell effekt høyere enn 20 kW og har en alder på 15 år.
Klimaanlegg: Anlegg for kjøling og/eller ventilasjon med samlet nominell effekt høyere enn 12 kW eller anleggene samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 kvm. Ventilasjonsanlegg som betjener en enkelt bolig er unntatt så lenge nominell effekt er under 12 kW.

14. 14. - Hvem kan gjøre energivurderingen?

Det er krav til kompetanse og uavhengighet hos den som skal gjøre energivurderingen. Kravet til uavhengighet betyr at bedriftens egne ansatte ikke kan utføre energivurdering i egne bygninger.

15. 15. - Hva er resultatet av en energivurdering?

Rapporten fra energivurderingen er resultatet og dokumentasjonen. Når rapporten er lastet opp i NVEs energimerkesystem og overlevert eieren av anlegget, så er "oppdrag utført".

16. 16. - Trenger jeg spesielle beregningsverktøy til energivurderingen?

NVE har utarbeidet skjemaer i excel-format til bruk for de aktuelle anleggstypene. Disse kan lastes ned fra www.energimerking.no. Ved å registrere data og besvare spørsmålene i dette skjemaet, har man samtidig laget rapporten som kreves. Det forutsettes at eksperten har måleutstyr som er normalt for service på denne typen anlegg.

17. 17. - Hva risikerer jeg ved ikke å følge opp merkeplikten?

Først og fremst risikerer du at en aktuell kjøper eller leietaker etterlyser dokumentasjon som du ikke har, med de komplikasjoner og utsettelser det kan medføre. Ved åpenbart bruk av gale data, risikerer man i tillegg at kjøper påberoper seg at det er gitt misvisende informasjon. For byggeiere som plikter å gjøre energiattesten synlig for brukerne av bygningen, må man anta at det vil komme etterlysninger etter denne type informasjon. NVE anser at energimerking først og fremst er nyttig for eieren og kjøper/leietaker. NVE driver også tilsyn med regelverket, og har hjemmel til å utstede tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.